This is “a man’s world”, synger James Browne, han døde for noen år siden. Det står visst ikke så bra til med resten av mennene heller. Tidligere i år kom jeg over en artikkel i Dag og Tid ”Den verkelege mannskrisa”, skrevet av Jon Hustad. I artikkelen intervjuer Hustad, Gunnar Brunborg fra Folkehelseinstituttet om det alarmerende faktum at en av fem norske menn har så dårlig sædkvalitet at de sliter med å befrukte en kvinne på normalt vis. I Danmark er visst tilstandene enda verre, der angår problemet hele 40 % av mennene. Norden samlet ligger på bunn av Europas ”sædkvalitets rankingliste”.
Ikke bare er kvaliteten dårlig, altså lavt antall levedyktige spermier. Det viser seg at man også kan finne DNA-skader på spermiene. De mulige årsakene viser seg å være mange. Hypotesene om årsaker, og mulige påvirkningsfaktorer varierer fra røyking, overvekt, vitaminmangel, for lite frukt, og for mange giftstoffer, til påvirkning fra kjemiske hormonhermere (Google det selv) under svangerskapet, og ekte hormoner vi selv fører ut i naturen, for eksempel østrogen.Ja, i Aftenposten kunne man nylig lese at mors bruk av paracet under svangerskapet kan hemme dannelse av testosteron hos guttefostre, noe som kan gi dem nedsatt sædkvalitet hele livet. Brunborgs konklusjon er allikevel at ”Som regel kjenner vi ikkje årsaka”. Hustad spør da ”Kan menneskeslekta på sikt få ein dårlegare ”kvalitet” ”? Brunborg svarer: ”Epigeniske faktorer kan ha påverknad i den retning”.
Det er ved denne setningen jeg stanser opp, og min egen hypotese ”befruktes”. Hvis det fysiske miljøet kan endre et gens uttrykk, hvorfor skulle ikke det psykiske miljøet kunne gjøre det?
Jeg spør min bekjente Jens A. Huseby, som er biolog og får denne forklaringen på epigenetikk: ”En enkel måte å forstå epigenetikk på er at det settes "markører" på forskjellige gener. Disse markørene arves sammen med arvemassen og kan regulere f.eks. om et gen i det hele tatt blir tatt i bruk i neste generasjon. Sagt med andre ord: miljøfaktorer kan sette i gang arvbare reguleringer av arvestoffet, men arvestoffet i seg selv forandres ikke. Sannsynligvis kan markørene endres kjapt i neste generasjon dersom miljøet tilsier det”.
” You see, man made the cars to take us over the road
Man made the trains to carry heavy loads
Man made electric light to take us out of the dark
Man made the boat for the water, like Noah made the ark” Slik lyder første vers I Brownes sang, og jeg tenker nettopp! Der har du det! Mannen fant opp alle disse tekniske innretningene, men han forsto neppe at han gravde sin egen grav ved å gjøre det. For tiden er den gamle TV-serien ”Det var en gang et menneske”, svært populær hos mine barn. Der kan vi over seks DVD’er se i et historisk perspektiv hvordan, hovedsakelig menn, har tatt i bruk ild, laget våpen, og oppfunnet all verdens maskiner og teknologi. Alltid med et eneste formål; å gjøre livet enklere. Hver enkelt oppfinnelse har nok gjort mannens tilværelse fysisk lettere, men samtidig har hans medfødte mannlige egenskaper blitt stadig mer overflødige. I dag trenger ikke mannen verken å jakte, sloss, løfte, erobre, eller bære ansvaret for å forsørge familien sin. Så hva skal vi med mannen i naturen når hans medfødte egenskaper har blitt overflødige?
” Man thinks about a little baby girls and a baby boys
Man makes them happy 'cause man makes them toys
And after man has made everything, everything he can
You know that man makes money to buy from other man” Inntil årets runde med ”Hjernevask” som hentet de bortgjemte biologene og evolusjonspsykologene fram i lyset, hadde kjønnsforskningen, med forskere som Jørgen Lorentzen og Agnes Bolsø i spissen, eneretten på å besvare spørsmål rundt kjønnsroller. I den grad de i det hele tatt anerkjenner medfødte egenskaper for menn og kvinner (og det gjør de egentlig ikke), er deres svar at menn må bestrebe seg på å tilegne seg feminine egenskaper som omsorg, særlig for egne barn, fellesskapsfølelse, empati, monogami osv. Da dette er nyttige og ønskede egenskaper i vårt moderne samfunn. Konkret uttrykt gjennom den norske likestillingspolitikken hvor idealet er at menn skal ta like stort ansvar for barn og hjem, og aller helst større, enn kvinnene. Kvinnene skal på sin side kvoteres inn i lederstillinger, styrer og mannsdominerte yrker de egentlig ikke vil ha, og ellers skal de så raskt som overhodet mulig komme seg tilbake til heltidsstillingen sin etter hver fødsel. I dag har denne ideologien ført oss dit at norske menn har lovfestet rett til større del av fødselspermisjonen, enn de kvinnene som faktisk har gjennomført både svangerskapet og fødselen. Nordiske menn er de mest likestilte i Europa. Samtidig har de langt dårligere sædkvalitet enn sine macho- brødre lenger syd, og det til tross for at disse røyker mye mer.
Mannens medfødte egenskaper er altså både unødvendige, og uønskede i vårt moderne samfunn, derfor oppmuntres menn, eller om nødvendig tvinges de, til å adoptere feminin adferd. Spør du norske menn om hvorfor de finner seg i å undertrykke alt det som faller dem naturlig, og jeg har spurt ganske mange av dem i anledning saken, er svaret overveiende ofte at de gjør dette i håp om at kvinner skal anerkjenne dem, og derfor ligge med dem. Anerkjenner dem, det gjør kvinner visstnok på papiret, men i praksis ser de allikevel ut til å ville ligge mer med de tradisjonelle machomennene, eller alfahannene om du vil.
” He's lost in the wilderness
He's lost in bitterness”, synger James Browne.Dersom mannlige egenskaper blir overflødige i naturen, og mannen i stedet blir tvunget til å adoptere feminin adferd, vil vel dette på sikt også måtte påvirke arvematerialet deres? Dermed kan jo mannen, i første rekke den nordiske mannen, og aller først de norske og de danske mennene, være en utdøende art. Dette virker kanskje vel dramatisk med tanke på at likestilling og feminisme er relativt nye begreper i historisk perspektiv. Hvor mye kan arvematerialet påvirkes på 40-50 år liksom, evolusjonen er da ikke noe hurtigtog heller? Jeg tenker at gen påvirkningen kan ha startet langt tidligere, allerede rundt den tiden da menn tok ilden i bruk, eller enda før. Jeg legger frem hypotesen for Jens, som svarer:”Veldig interessant problemstilling. I evolusjonspsykologien brukes begrepet "mismatch" om misforholdet mellom den verdenen vi er tilpasset å leve i og den verden vi faktisk lever i. Samfunnsutviklingen går mye raskere enn evolusjonen. Ingen har, så vidt jeg vet, sett på om det kan være større mismatch for det ene kjønnet enn det andre”.
Dagens menn roper høyt om enda lengre pappaperm, fordi de tror det er forventet av dem. Ellers vet de ikke helt hvor de skal gjøre av seg, der de bivåner datterens ballettrening sammen med alle mødrene, som alltid ser ut til å ha noe å prate med hverandre om, og ellers ser ut til å følge engasjert med på dansen. Mennene selv fomler med mobiltelefonene sine, hvor de sikkert holder på med å flikke på en presentasjon som må være ferdig til neste arbeidsdag, eller kanskje sjekker de bare fotballresultatene på nett. Samtidig forsøker de hardt å huske hvilke eiendeler som tilhører datteren, og som er forventet returnert til mor og hjemmet samtidig med det riktige, rosakledte, strutteskjørt-barnet. Å observere dem, får en til å lure på om løpet allerede er kjørt.” He's lost in the wilderness
He's lost in bitterness”…
I dag kan du gå inn på en hvilken som helst bensinstasjon og finne en ivrig bollebakende mann bak disken, men å finne en som kan skifte bilsikringene dine er bortimot umulig. De vasker og steller, trøster, triller barnevogn og tårer, men er vasken tett må du ringe rørlegger, og han kan ikke komme før tidligst om to uker. Det virker som om det er alt for få håndverkere i samfunnet vårt i dag, menn oppfordres helst til å velge omsorgssektoren der deres kompetanse visstnok er sterkt etterspurt. I det hele tatt virker det som om maskulinitet er noe skambelagt, noe som først og fremst skal unnskyldes, dernest undertrykkes. Maskuline egenskaper er i dag synonymt med aggressivitet, vold og undertrykkelse av kvinner. Kvinner derimot, de kan briljere med sine medfødte egenskaper til å vise omsorg, empati og roe gemytter, skulle de vise seg å ha analytiske evner som gjør dem egnet til å bli ingeniører i tillegg, er det selvsagt en kjempebonus. De kan med letthet fikse den tette vasken selv dersom rørleggeren ikke skulle dukke opp, det er jo ikke som om det krever muskelkraft å skru fra hverandre plastrøra, dessuten tjener de godt og kan alltids kjøpe en ny vask om det kniper. Fortsatt er det også, urettferdig nok, bare de som kan føde og amme. Riktignok har avisoverskriftene vært fylt av en mann som har født to barn, men han viste seg etter som man leste å være mann mer i juridisk, enn genetisk forstand. Kvinner har altså fortsatt det mannen ser ut til å være i ferd med å miste; en opplagt funksjon i naturen, som ikke kan ivaretas av det motsatte kjønn.
” He's lost in the wilderness
He's lost in bitterness”. Min hypotese er altså at menn kan være en utdøende rase fordi de blir mer og mer lik kvinner, uten at de dermed er kvinner og kan ivareta de oppgavene som er forbeholdt kvinner. Biologen Jens vurderer hypotesen slik:” Menn blir nok ikke borte med det aller første selv om de ikke fyller de funksjonene de har gjort tidligere. Kjønnsfordelingen hos alle arter er fanget i en slags likevekt: det er skikkelig "lønnsomt" å få barn av det kjønnet som er i mindretall. Samtidig er tokjønnethet kanskje den mest kostbare av alle tilpasningene vi vet om. Gitt at vi lever i en lang, og stabil periode med god tilgang på mat og medisiner som tar knekken på infeksjonssykdommer er det teoretisk mulig at vi går tilbake til en enkjønnsvariant. Det skal ikke mer til enn en jomfrufødsel.Ikke så fryktelig utenkelig, det er bare å hoppe over en celledeling når eggcellene blir dannet.. Og har det først skjedd, i et miljø som jeg beskriver over, vil etterkommerne fort bli mange”.Dog, påpekte han at mannen også kan ha en annen funksjon i naturen. Mangfold i naturen er nemlig bra og hjelper til med å beskytte oss mot bakterier og parasitter.
Beskyttelse mot bakterie og parasitter; skal det være mannens forsikring for videre eksistens, nå når kloning har gitt oss sauen Dolly, og i prinsippet også kan videreføre menneskeætten helt uten mannens bistand? Finnes det virkelig ikke andre alternativer? Jo, så lenge det er liv er det alltid håp. Kanskje er det på tide å frede mannen nå, eller i det minste gjøre ham bevaringsverdig. Vi burde kanskje ringe inn eksemplarene som fortsatt ser ut til å ha sitt testosteronnivå, sitt jaktinstinkt og sin klønete omgang med strykejernet inntakt; menn som Lars Monsen, Kurt Oddekalv og Lars Sponheim. Lars Monsen har forresten ikke barn, kanskje han har dårlig sædkvalitet? Vi burde kanskje også vurdere å opprette nasjonalparker hvor menn kan la sin maskulinitet få fritt utløp, uten å skamme seg, og med trygge rammer. Fotballarenaer, militærbaser og ”Clas Ohlson” butikker kan være egnede plasser. De mest testosteronfyllte individene er det nok kanskje best at vi oppbevarer bak lås og slå, til det virkelig blir behov for levedyktig sæd som er minst mulig upåvirket av østrogen, likestilling, Lorentzen og den type faktorer.
”This is a man’s, man’s, man’s world…” synger James Browne.Låter det ikke litt hult?
Resten av refrenget klinger bedre:” But it wouldn't be nothing, nothing, without a woman or a girl”!
