Resirk pirk
Jeg forsøker å være miljøbevisst. Derfor er jeg selvfølgelig for kildesortering, særlig i teorien. Endelig var det oss Vestby-beboere som fikk innført resirkuleringsordningen. Innstillingen min var det ingenting å utsette på, i teorien altså. I praksis har jeg derimot støtt på enkelte utfordringer. Det første problemet var sorteringen innendørs. Fire søppelbøtter var det rett og slett ikke plass til på kjøkkenet. Jeg måtte plassere den digre til plast i spisestua. Fortsatt var jeg ikke i mål. Jeg måtte ha en til lyspærer, og en til batterier, to egentlig, for å kunne skille miljøskadelige batterier, fra de andre. Jeg burde også hatt en kompostbinge ute, og selv resirkulert matavfallet mitt. At jeg enda ikke har fått orden på dette, henger over meg som en mare.
Etter å ha kastet kaffefilteret i ”papp og papir” spannet, tre ganger om dagen, i omtrent åtte uker, registrerte endelig hjernen min at ”restavfall” hadde byttet plass. I mellomtiden oppsto det andre problemstillinger. Hvor raffinert må cellulose være for å kvalifisere til ”papp og papir”? Ispinner, fyrstikker og liknende, er det ok? Hva med bleier? Definitivt papirbasert, like definitivt fylt opp av ”restavfall”? Og så har du tilfellene med kombinasjoner av plast og papp, som juice og melkekartonger med plastkork. Må jeg skjære ut korkene, før jeg kaster de to komponentene i deres respektive spann? Apropos kaffefiltre, bør disse tømmes for grut, skylles og henge til tørk, før de kastes i ”papp og papir”? Skylling ja; i informasjonsbrosjyren fra renholdsverket leser jeg at all emballasje skal skylles før den kastes. Blant det som nevnes er kaviartuber. KAVIARTUBER? Etter intens googling, og forespørsler rundt i omgangskretsen, har jeg ennå ikke lyktes med å finne en brukbar metode for vask av tubene. Gode råd mottas med takk! Jeg sliter ellers med konstant dårlig samvittighet over at jeg ikke sorterer ut ”papp og papir” relaterte produkter fra toalettbøtta. Klart dette er for dårlig, men et sted må tross alt grensen gå.
Selve tømmingen er et kapittel for seg selv. Et komplisert system av uker mellom tømming av de forskjellige spannene. Jeg har aldri klart å lese meg opp på det. Resultatet er at jeg ikke så rent sjelden, må løpe ut i 20 minusgrader, i morgenkåpa, idet jeg hører bilen komme.” Plast” bommer jeg alltid på. Konsekvensen av det er at jeg nå har terrassen full av bugnende sekker. ”Papp og papir” gutta har resignert, nå går de hjertegode menneskene selv og henter dunken, som jeg selvsagt har glemt å trille opp til veien. Gud signe dem!
I avisa leser jeg at 60års resirkulering fra en familie sparer naturen for like mye utslipp, som et fly slipper ut på en tur til Stavanger. Jeg leser dette med en viss lettelse. Jeg flyr nemlig ikke, på grunn av flyskrekk og håper dette kan kompensere for at jeg noen ganger sluntrer unna å skylle de størkna makrell i tomat boksene. Håper ikke det høres ut som om jeg er negativ til resirkulering av husholdsavfall. Jeg er positiv som bare det jeg, særlig i teorien.
