«Det er urettferdig. DÅRLIG GJORT!» sa min fem år gamle sønn, nokså indignert. Det hadde vært trekning om hvem som skulle være Lucia i barnehagen, og hans navn hadde altså ikke stått på lappene det skulle trekkes fra, ifølge ham selv. Han mente dette bare kunne skyldes en ting; feil kjønn. Jeg var tilbøyelig til å være enig. Kvalifikasjonene ellers burde nemlig være i orden. Englebarnet har øvet hjemme med lysekrone og hvit kjole i år, etter år. Synginga er heller ikke så verst.
For moro skyld la jeg ut denne statusen på facebook: «Viser seg at gutta i barnehagen ikke deltar i trekningen om å bli årets Lucia. Noen burde varsle Lysbakken snarest, så han kan sette sammen en kjønnsbalansert komite til å utrede saken.» Halvannen time og 57 kommentarer senere, måtte jeg innse at noe bokstavelig talt er hellig fortsatt. Tanken på en testosteronfylt Lucia, vekket dels sterke reaksjoner. Pussig nok var det kvinnene som var de mest ihuga tilhengerne av kjønnsdiskriminering i saken.» Hvis det skal være greit at gutta får være Lucia, så skal jeg være julenisse uten skjegg og Jesus med pupper» sa en. Flere argumenterte med at gutta fikk jo være stjernegutter. At gutter skulle spille rollen til historiske kvinner passet seg visst ikke.» Ikke glem at gutter har flest fordeler fra før» var avslutningskommentaren fra en annen.
Jeg vet jo selvfølgelig at de får danne baktroppen, i sine Ku Klux Klan (ingen sammenligning for øvrig)- aktige hatter. Det rettferdiggjør vel ikke at de ikke får delta i lotteriet om hovedrollen? Jeg har heller aldri hørt et ord om at ikke jenter kan ha skjegg på nissefesten, hvis de har lyst. Om dagens fem år gamle gutter har så mange andre fordeler fremfor jenter, er jeg heller ikke sikker på. Faktisk vet jeg ikke om andre tradisjoner i barnehager, hvor kjønn spiller en rolle. Min datter fikk rollen som gammel mann i siste skuespill. Min sønn spilte rev. «Jeg antar dere mener at en ekte rev burde spille reverollen også da» sa jeg, i et forsøk på å være vittig.
Litt støtte fikk jeg, i form av en god del mannlige «tomler opp.» Hvem vet, kanskje har de selv kjent på skuffelsen over å ha blitt veiet og funnet for lette for Lucia-rollen. Noen av mine medsøstre var også med meg, og mente tiden var moden for Sankta Lucio. Det er bare et halvt år siden vi kunne lese i avisene om en svensk kjønnsløs-barnehage, der barna blir omtalt som «hen», eller «kompis» i stedet for han og hun. Der er både Tornerose og Snøhvit strengt forbudt. «Vi må hele tiden være en motvekt til et kjønnssegregert og konservativt samfunn» ble det uttalt fra barnehagen. Så vidt jeg husker var det mange som talte for at vi burde innføre det kjønnsløse- konseptet i Norge også.
Det går altså en grense. Å la menn med tåteflaske fylle rollen til ammende kvinner, og endog utstyre dem med egne statlige-pappagrupper, er visst greit. Men en Lucia med utovertiss er altså ugreit, selv en med langhåret parykk. Så det går vel fortsatt en tid, før han stiger inn i våre mørke hus, hvitkledd med tente lys. Sa-ankta-a Lu-u-ci-io, Sankta Lucio.
