"VARSEL OM FARE"

Petit i Moss Avis lør.22.10.11

Jeg ser de illevarslende sperrebåndene i rød og hvit plast, på lang avstand fra barnehagen. Å herregud, HERREGUD det må ha skjedd en forferdelig ulykke. Det er tydelig at det må være sklia som er åstedet. Merkelig nok ser det ut som både barn og voksne leker rundt den, nokså uanfektet av det grusomme som må ha skjedd. Men et par smårollinger står og ser litt betuttet på den avsperrede sklia.

 Etter å ha forsikret meg om at mine egne barn løper rundt og er aldeles uskadet, spør jeg de voksne om hva som har skjedd. Nei, de trekker litt på skuldrene, de har hatt sikkerhetskontroll og sklia er tydeligvis livsfarlig. Den er derfor umiddelbart sperret av kontrollørene. I et anfall av lettelse må jeg bare le. Hva kan egentlig være så farlig med den gamle sklia som allerede er sklidd på i minst 20 år, uten større dramatikk? Jeg betrakter den slakke, slitne sklia som snegler seg nedover i en vinkel som forutsetter at du helst ikke skal ha på gummibukse om du skal ha håp om at tyngdekraften skal føre deg helt ned. Personalet ser ikke ut til å frykte den umiddelbare livsfaren de heller, men forklarer tålmodig at det visstnok er “feil type sand” i bunnen av sklia som er problemet. Jeg ser jo det nå; har du maks uflaks, er det vel mulig å pådra seg et skrubbsår på kneet, eller i panna her.

“Dødsfelle fjernet fra skole” overskriften i Moss Avis lyser mot meg. Å herregud, HERREGUD. Hva kan det være? En udekket brønn, løse strømkabler, farlige kjemikalier??? Ettersom jeg leser videre viser det seg at skolen også har hatt kontroll og at katastrofen er avverget, ved at en inspektør på rektors ordre har saget en plankebit av et klatrestativ. I samme sak leser jeg at en annen skole som har hatt kontroll har blitt anbefalt å kle inn fjellet på lekeplassen med gummi(!).

Misforstå meg rett; Jeg elsker barna mine over alt i verden, og vil selvfølgelig at de skal vokse opp i trygge omgivelser. Det er allikevel et men her. Vi sikrer nå barna våre i bilseter omtrent til de går ut av ungdomsskolen. Huset bør helst være klarert fra kjeller til loft med komfyrvern, kontaktdeksler, beskyttere på alle hjørner, vinduslåser, også videre i det uendelige. Når barna en gang i 12 års alderen, for første gang skal forlate huset på egenhånd, er det helt uaktuelt uten hjelm, refleksvest og GPS-peiler. Det er kanskje ikke så rart at så mange ungdommer kaster seg ut i både ekstremsporter og andre risikoaktiviteter, helt uten frykt. De har jo aldri trengt å foreta risikovurderinger på egenhånd, langt mindre måttet kjenne konsekvensene av slike vurderinger på kroppen.

Er det bare meg, eller holder det at vi syr puter under armene på ungene, uten at vi skal dekke grunnen under dem med gummi i tillegg? Epler trenger ikke å falle langt fra stammen, men et lite stykke bør de tross alt få lov til å falle på egenhånd, selv om de risikerer både skrubbsår og hjernerystelse i fallet.

PS. Her er noen evolusjonspsykologiske synspunkter på temaet, for de som måtte være interessert:
http://www.epjournal.net/f​ilestore/EP092572842.pdf http://www.nytimes.com/201​1/07/19/science/19tierney.​html?_r=1http://www.tes.co.uk/artic​le.aspx?storycode=6108160

Tonje Bjørnson