fredag 29. april 2011

"Forhud til besvær?", fra papirutgaven av VG 29.04.11

Forhud til besvær?

I Norge er rituell omskjæring av jenter strengt forbudt. Ikke bare er det forbudt i Norge, men det er også forbudt å få inngrepet utført på barna sine i land der dette er vanlig praksis. Rituell omskjæring av gutter derimot, blir det nå foreslått fra Helse- og omsorgsdepartementet at skal tilbys utført på offentlige sykehus, for statens regning. Hvorfor i all verden skal vi gjøre det?

Departementets Tord Dale begrunner forslaget med at man skal sikre at inngrepet skjer innen forsvarlige rammer, fordi de ellers skjer privat og uten kontroll. Dersom dette skulle holde som argument for å omskjære gutter av religiøse, eller kulturelle årsaker, forstår jeg faktisk ikke hvorfor det samme forslaget ikke kom i forhold til omskjæring av jenter.

La meg med en gang presisere at jeg ikke på noen måte er for omskjæring av jenter, tvert imot. Jeg kan bare ikke se at det finnes gode argumenter for at gutter skal måtte utsettes for dette heller. Selvfølgelig er jeg klar over at det er mindre kontroversielt å gjøre dette mot gutter, at det er et mindre inngrep, og at det er mye mer utbredt og mer akseptert. Ingenting av dette er for meg gode nok argumenter for å utsette spedbarn for medisinsk unødvendige, operative inngrep. Derimot mener jeg at det finnes gode argumenter for å forby praksisen her i landet.

At omskjæring av gutter er et mindre inngrep enn på jenter, betyr ikke at det er uten risiko for komplikasjoner og livsvarige skader. Alle operative inngrep innebærer risiko og man kan faktisk risikere å få kjønnsorganet sitt ødelagt. Mange leger motsetter seg allerede nå å utføre denne unødvendige operasjonen på friske barn. Vi burde kanskje se på hvorfor helsekyndige har denne motstanden mot å utføre inngrepet.

Her i landet har vi dessuten religionsfrihet. At foreldre har lov til å påføre sine barn et ureversibelt tegn på sin egen tro, kultur, eller tradisjon, er merkelig. Man kan tenke seg at barna som voksne, vil oppleve dette stigmatiserende og psykisk belastende dersom de velger en annen retning enn foreldrenes. Jeg ser ingen forskjell på dette og på brennmerking med en sekts merke, faktisk ville det innebære mindre medisinsk risiko.

Aller merkeligst syns jeg det er at et land som har forbud mot kjønnsdiskriminering, kan forby omskjæring av jenter og samtidig tilby omskjæring av gutter på statensregning. Er dette virkelig lov?

Hva slags forskning er gjort rundt de fysiske og psykiske konsekvensene av omskjæring av gutter? Har noen sett på hvordan omskårede menn blir mottatt av potensielle seksualpartnere i miljøer hvor dette ikke er vanlig for eksempel? Jeg har hørt hygieniske årsaker brukt som argument for omskjæring. Jeg finner det i utgangspunktet vanskelig å tro at det kan medføre riktighet. Når naturen finner grunn til å utstyre oss med beskyttende hudfolder, er det som regel fordi vi er tjent med det. Kom gjerne med forskning som beviser det motsatte. Et litt mer flåsete argument for omskjæring, eller snippe snuppen av snoppen til sneipen som en venn sier (siden vi nå først skal være litt flåsete), er at omskjæring er bra fordi den nedsetter penisens følsomhet og dermed motvirker tidlig sædavgang. Visstnok skal omskårede menn også være mindre utsatt for kjønnssykdommer.

Dersom forskning skulle vise at omskjæring gir bedre hygiene, bedre beskyttelse mot kjønnssykdommer, og at både menn og for så vidt kvinner setter pris på at mannens seksuelle nyteevne blir nedsatt, så greit, da har vi et argument. Men dersom det argumentet skal benyttes, så bør omskjæring bli obligatorisk for alle menn.

Da jeg har liten tro på at rituell omskjæring av guttebarn vil bli obligatorisk i nærmeste framtid, foreslår jeg heller at vi forbyr praksisen på lik linje med omskjæring av jenter og straffeforfølger brudd på forbudet på lik linje også. Det bør være opp til det enkelte individ å ta avgjørelsen som voksen, om forhuden vekker begjær, eller om den er til besvær. Voksne mennesker av begge kjønn står selvfølgelig fritt til å skjære i sine friske kjønnsorganer både av religiøsoverbevisning, av tradisjon, av kulturelle årsaker, eller av estetiske årsaker. Forutsetningen må være at de bekoster det selv, at de er ved sine fulle fem og at de finner en lege som er villig til å påta seg oppdraget. Det ville i så fall bli svært interessant å se hvor stor andel som kom til å la seg omskjære, dersom det var av deres eget frie valg.