Tidligere publisert i Moss Avis.
av Tonje Olsen den 11. juni 2010 kl. 09:05
av Tonje Olsen den 11. juni 2010 kl. 09:05
I år har vi Soninger gledet oss over et fantastisk tilskudd på kulturfronten, jammen på Brygga. Son er kjent for sine mange kunstnere, men at vi har så mange dyktige musikere her, ante jeg virkelig ikke.
Det har blitt magiske øyeblikk; jazz, blues, pop, rock, et band med 20 åringer fra Drammen spilte Jokke covere så temperaturen steg til himmels. Enda har jeg ikke nevnt initiativtagerne, de lokale bandene. Dyktige musikere hele gjengen. Arvid spiller munnspill på bordene, Vegard og Odd Gunnar følger hvem som helst på gitar, Andre` på trommer kan få matche, Kai synger Stones på høyde med Jagger, mange flere burde vært nevnt. Gutta har vært rause nok til å løfte fram spillende ungdom fra Son og omegn. Unge rapere og musikere har fått innlede. Alle aldre har vært representert, blant musikere og publikum. Stort sett er det smekkfullt av folk fra 20- 70 år, soninger og andre, synger og danser, forent i glede over kvalitetsmusikk og god stemning. Vi har kost vettet av oss, til disse gamle gretne, gubbene dukket opp.
Et par (et par=2) enkelt klager fra gretne, gamle gubber i havneblokka. Jeg vet selvsagt ikke om disse to egentlig er gretne, gamle gubber. Kanskje er de ikke gamle, kanskje er de ikke engang gubber, men de høres ut som gretne, gamle gubber, så jeg omtaler dem som det. Mange i Son var ikke fornøyd med at kommunen solgte kaia vår, og tillot bygget et monstrum av en blokk, men nå står den der, og jeg har forståelse for alle som har ønsket å kjøpe seg leilighet med Sons flotteste utsikt. Jeg kjenner mange av dem, Soninger, innflyttere, gamle venner fra Hølen, min egen svigermor stortrives i blokka. Jeg har spurt dem om de plages av støy fra jammen. Svaret jeg får er at de hører musikken, men det er sånt man må regne med i en sentrumsleilighet 50 m. Fra en pub som ”alltid” har ligget der. Det gleder meg at styret i blokka avslo å stille seg bak de gretne, gamle gubbenes klage. Mange er dessuten fast publikum på jammen, og forstår hvor viktig et levedyktig og pulserende Son sentrum er.
Det har ikke dere gretne, gamle gubber forstått, dere vil ha ro. Jeg forestiller meg at dere har bodd i villa, passet på at ingen har tråkka på plenen, at ingen unger har rappa epler fra trærne og ingen ungdommer har rusa motoren forbi deres hus nattestid. Konger i deres eget lille rike. Dere tenkte at tiden var inne for å nyte Sons flotteste utsikt fra en veranda på havna, med måkeskrik, tøffende snekker og bølgeskvulp. Også blei det ikke helt sånn. Det viste seg at sentrum også er støyende drosjekøer, båtgjester som fester, folk som ler og bråker på vei hjem og et populært utested som av og til har konserter med høyt lydnivå. Hva kan de gamle, gretne gubbene gjøre? De kan gjøre som dere to, klage og utrolig nok oppnå å ødelegge for jammen som så mange har glede av. For jammen som lever av dørpenger er det fatalt å avslutte 23 00. Det er da folk kommer. Kunne gretne, gamle gubber gjort noe annet?
Ja, de kunne invitert venner på besøk de Lørdagene, kost seg med mat, vin og godt selskap på verandaen, akkompagnert av jammens slagere og det aldeles gratis.
De kunne kanskje reist bort disse kveldene.
De kunne tatt turen innom apoteket og kjøpt sov i ro.
De kunne tenkt grundig igjennom om det å bo midt i sentrum egentlig er for dem.
Hvis de er skikkelig gamle og gretne er tiden kanskje inne for å sette seg på venteliste til leilighet i fredelige omgivelser på Stenløkka bo og service senter.
Det beste gretne, gamle gubber kan gjøre er å gå seg en tur i Son sentrum. Legg merke til lokalene der det før var butikker, hvor det nå er tomt eller kontorer. Kanskje husker dere noen av dem. klesbutikker, interiørbutikker, lekebutikker, restauranter osv. Kom og måtte gi tapt etter kort tid. Jeg hadde en brukthandel der, og vet derfor hvor tøft det er å være næringsdrivende i Son. Vil vi ha et levende sentrum må soningene ofre noe. Først og fremst være villige til å legge igjen pengene våre der. Vi må bruke apoteket, optikeren, frisørene, butikkene, osv. Selv om det er mer lettvint å dra på et kjøpesenter. Hvis ikke vil de forsvinne. Vi må støtte opp om kulturen på utestedene, selv om det innebærer å ofre kveldsroen for enkelte et par kvelder i måneden. Ellers kan utestedene forsvinne, det kan jo tenkes at selv gamle, gretne gubber synes det er ålreit å ta seg en utepils i blant. Hvis dere ser verdien av et levedyktig og variert sentrum, er det ingen skam å snu. Trekk klagen, si dere har kommet på bedre tanker. Jeg bodde før på et byggefelt, fikk vi ikke sove fordi det var fest i nabolaget, løste vi det med å bli med på festen istedet. Bli med på festen dere også; kanskje jam-gutta slipper dere gratis inn til gjengjeld for storsinnet. La oss samles om et levende sentrum, vis toleranse selv når det krever noen personlige ofringer. Ha en god sommer i Son. ”Let the music play on”!
Tonje Olsen, Soning.
Det har blitt magiske øyeblikk; jazz, blues, pop, rock, et band med 20 åringer fra Drammen spilte Jokke covere så temperaturen steg til himmels. Enda har jeg ikke nevnt initiativtagerne, de lokale bandene. Dyktige musikere hele gjengen. Arvid spiller munnspill på bordene, Vegard og Odd Gunnar følger hvem som helst på gitar, Andre` på trommer kan få matche, Kai synger Stones på høyde med Jagger, mange flere burde vært nevnt. Gutta har vært rause nok til å løfte fram spillende ungdom fra Son og omegn. Unge rapere og musikere har fått innlede. Alle aldre har vært representert, blant musikere og publikum. Stort sett er det smekkfullt av folk fra 20- 70 år, soninger og andre, synger og danser, forent i glede over kvalitetsmusikk og god stemning. Vi har kost vettet av oss, til disse gamle gretne, gubbene dukket opp.
Et par (et par=2) enkelt klager fra gretne, gamle gubber i havneblokka. Jeg vet selvsagt ikke om disse to egentlig er gretne, gamle gubber. Kanskje er de ikke gamle, kanskje er de ikke engang gubber, men de høres ut som gretne, gamle gubber, så jeg omtaler dem som det. Mange i Son var ikke fornøyd med at kommunen solgte kaia vår, og tillot bygget et monstrum av en blokk, men nå står den der, og jeg har forståelse for alle som har ønsket å kjøpe seg leilighet med Sons flotteste utsikt. Jeg kjenner mange av dem, Soninger, innflyttere, gamle venner fra Hølen, min egen svigermor stortrives i blokka. Jeg har spurt dem om de plages av støy fra jammen. Svaret jeg får er at de hører musikken, men det er sånt man må regne med i en sentrumsleilighet 50 m. Fra en pub som ”alltid” har ligget der. Det gleder meg at styret i blokka avslo å stille seg bak de gretne, gamle gubbenes klage. Mange er dessuten fast publikum på jammen, og forstår hvor viktig et levedyktig og pulserende Son sentrum er.
Det har ikke dere gretne, gamle gubber forstått, dere vil ha ro. Jeg forestiller meg at dere har bodd i villa, passet på at ingen har tråkka på plenen, at ingen unger har rappa epler fra trærne og ingen ungdommer har rusa motoren forbi deres hus nattestid. Konger i deres eget lille rike. Dere tenkte at tiden var inne for å nyte Sons flotteste utsikt fra en veranda på havna, med måkeskrik, tøffende snekker og bølgeskvulp. Også blei det ikke helt sånn. Det viste seg at sentrum også er støyende drosjekøer, båtgjester som fester, folk som ler og bråker på vei hjem og et populært utested som av og til har konserter med høyt lydnivå. Hva kan de gamle, gretne gubbene gjøre? De kan gjøre som dere to, klage og utrolig nok oppnå å ødelegge for jammen som så mange har glede av. For jammen som lever av dørpenger er det fatalt å avslutte 23 00. Det er da folk kommer. Kunne gretne, gamle gubber gjort noe annet?
Ja, de kunne invitert venner på besøk de Lørdagene, kost seg med mat, vin og godt selskap på verandaen, akkompagnert av jammens slagere og det aldeles gratis.
De kunne kanskje reist bort disse kveldene.
De kunne tatt turen innom apoteket og kjøpt sov i ro.
De kunne tenkt grundig igjennom om det å bo midt i sentrum egentlig er for dem.
Hvis de er skikkelig gamle og gretne er tiden kanskje inne for å sette seg på venteliste til leilighet i fredelige omgivelser på Stenløkka bo og service senter.
Det beste gretne, gamle gubber kan gjøre er å gå seg en tur i Son sentrum. Legg merke til lokalene der det før var butikker, hvor det nå er tomt eller kontorer. Kanskje husker dere noen av dem. klesbutikker, interiørbutikker, lekebutikker, restauranter osv. Kom og måtte gi tapt etter kort tid. Jeg hadde en brukthandel der, og vet derfor hvor tøft det er å være næringsdrivende i Son. Vil vi ha et levende sentrum må soningene ofre noe. Først og fremst være villige til å legge igjen pengene våre der. Vi må bruke apoteket, optikeren, frisørene, butikkene, osv. Selv om det er mer lettvint å dra på et kjøpesenter. Hvis ikke vil de forsvinne. Vi må støtte opp om kulturen på utestedene, selv om det innebærer å ofre kveldsroen for enkelte et par kvelder i måneden. Ellers kan utestedene forsvinne, det kan jo tenkes at selv gamle, gretne gubber synes det er ålreit å ta seg en utepils i blant. Hvis dere ser verdien av et levedyktig og variert sentrum, er det ingen skam å snu. Trekk klagen, si dere har kommet på bedre tanker. Jeg bodde før på et byggefelt, fikk vi ikke sove fordi det var fest i nabolaget, løste vi det med å bli med på festen istedet. Bli med på festen dere også; kanskje jam-gutta slipper dere gratis inn til gjengjeld for storsinnet. La oss samles om et levende sentrum, vis toleranse selv når det krever noen personlige ofringer. Ha en god sommer i Son. ”Let the music play on”!
Tonje Olsen, Soning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar