Fri som faen, Nye Meninger 24.mai

Fri som faen

Publisert 24. mai

Takket være den norske likestillingspolitikken kan jeg jobbe like mye overtid som gubben, og tror du ikke jeg har fått lov til å beholde det overordnede ansvaret hjemme i tillegg.

Jeg setter utrolig pris på den norske likestillingspolitikken. Takket være den kan jeg jobbe like mye overtid som gubben, og tror du ikke jeg har fått lov til å beholde det overordnede ansvaret hjemme i tillegg. Jo da, jeg får fortsatt lov til å holde styr på hvem som skal i bursdag, hvem som må ha med pølser og skiutstyr på skolen, hvem som trenger ny strikk på utedressen og hvem som har time hos tannlegen onsdag kl. 12 00.
Som om ikke det er nok får jeg pakke alles kofferter når vi skal på ferie, uten innblanding. Jeg får stryke 17. mai-skjortene og skaffe oversikt over hva barna har vokst ifra siden sist sommer. Jeg får bestemme alle gaver som skal kjøpes inn og foreta innkjøpene.
Gubben støtter selvsagt feminismen, og synes det er aldeles supert med likestilling. At kvinner nå har bevist at de er i stand til å skifte lyspærer, måke snø, styre økonomien, kjøre unger på trening og bore hull i murvegger med slagdrill, gjør at han kan jobbe et par timer overtid ekstra, trygg på at mor fikser brasene hjemme.
Skolen er også veldig flink til å la meg føle at jeg fortsatt er en mor å regne med, tross all overtidsjobbinga. De legger Lucia-feiringen til klokka 10.00 og sommerfesten starter 14.00. På den måten sender de meg et tydelig signal om at de har tillit til at jeg ikke lar jobben hindre meg i å være der for barna. Barnehagen bidrar med smilende oppfordringer om å hente barna tidlig så ofte vi kan. Barna setter sånn pris på det. Jeg regner med at det er ment som et kompliment. Det er utrolig søtt at både skolen og barnehagen fortsatt behandler meg som en hjemmearbeidende mor, parat til å rykke ut og hente han de lurer på om kan ha øyekatarr, eller komme med tørre votter og nye bleier om et kvarters tid.
Det er allikevel myndighetene som har bidratt mest til at jeg føler meg så innmari frigjort. Min bestemor måtte ligge to uker på sykehuset etter fødslene, for å hvile og komme til hektene igjen. Jeg derimot, får dra hjem dagen etter, eller gjerne samme dag hvis ikke jeg har styrtblødninger. Det er fint at man ikke må føle seg som en kvise på samfunnets rumpe, bare fordi at man tilfeldigvis er den som bærer fram og føder barna.
Vel hjemme går det ikke lang tid før man føler seg viktig igjen. Gubben har nå krav på flere uker av fødselspermisjonen, enn jeg har. Denne oppfordringen om å komme seg tilbake i heltidsstillingen sin så fort stinga er tatt, og med fortsatt melkesprengte bryster, viser bare at myndighetene ikke diskriminerer kvinner i arbeidslivet.
Moderne menn har, av respekt for din integritet, sluttet å komme hjem med blomster, de tilbyr seg ikke å bære posene dine, og de fleste holder seg for gode til å gi komplimenter for rumpa di i miniskjørt. Vi har vunnet retten til å være både trippelarbeidende og kjønnsløse, det er all grunn til å føle seg fri som faen.