"Forhud til besvær?", fra papirutgaven av VG 29.04.11

Forhud til besvær?

I Norge er rituell omskjæring av jenter strengt forbudt. Ikke bare er det forbudt i Norge, men det er også forbudt å få inngrepet utført på barna sine i land der dette er vanlig praksis. Rituell omskjæring av gutter derimot, blir det nå foreslått fra Helse- og omsorgsdepartementet at skal tilbys utført på offentlige sykehus, for statens regning. Hvorfor i all verden skal vi gjøre det?

Departementets Tord Dale begrunner forslaget med at man skal sikre at inngrepet skjer innen forsvarlige rammer, fordi de ellers skjer privat og uten kontroll. Dersom dette skulle holde som argument for å omskjære gutter av religiøse, eller kulturelle årsaker, forstår jeg faktisk ikke hvorfor det samme forslaget ikke kom i forhold til omskjæring av jenter.

La meg med en gang presisere at jeg ikke på noen måte er for omskjæring av jenter, tvert imot. Jeg kan bare ikke se at det finnes gode argumenter for at gutter skal måtte utsettes for dette heller. Selvfølgelig er jeg klar over at det er mindre kontroversielt å gjøre dette mot gutter, at det er et mindre inngrep, og at det er mye mer utbredt og mer akseptert. Ingenting av dette er for meg gode nok argumenter for å utsette spedbarn for medisinsk unødvendige, operative inngrep. Derimot mener jeg at det finnes gode argumenter for å forby praksisen her i landet.

At omskjæring av gutter er et mindre inngrep enn på jenter, betyr ikke at det er uten risiko for komplikasjoner og livsvarige skader. Alle operative inngrep innebærer risiko og man kan faktisk risikere å få kjønnsorganet sitt ødelagt. Mange leger motsetter seg allerede nå å utføre denne unødvendige operasjonen på friske barn. Vi burde kanskje se på hvorfor helsekyndige har denne motstanden mot å utføre inngrepet.

Her i landet har vi dessuten religionsfrihet. At foreldre har lov til å påføre sine barn et ureversibelt tegn på sin egen tro, kultur, eller tradisjon, er merkelig. Man kan tenke seg at barna som voksne, vil oppleve dette stigmatiserende og psykisk belastende dersom de velger en annen retning enn foreldrenes. Jeg ser ingen forskjell på dette og på brennmerking med en sekts merke, faktisk ville det innebære mindre medisinsk risiko.

Aller merkeligst syns jeg det er at et land som har forbud mot kjønnsdiskriminering, kan forby omskjæring av jenter og samtidig tilby omskjæring av gutter på statensregning. Er dette virkelig lov?

Hva slags forskning er gjort rundt de fysiske og psykiske konsekvensene av omskjæring av gutter? Har noen sett på hvordan omskårede menn blir mottatt av potensielle seksualpartnere i miljøer hvor dette ikke er vanlig for eksempel? Jeg har hørt hygieniske årsaker brukt som argument for omskjæring. Jeg finner det i utgangspunktet vanskelig å tro at det kan medføre riktighet. Når naturen finner grunn til å utstyre oss med beskyttende hudfolder, er det som regel fordi vi er tjent med det. Kom gjerne med forskning som beviser det motsatte. Et litt mer flåsete argument for omskjæring, eller snippe snuppen av snoppen til sneipen som en venn sier (siden vi nå først skal være litt flåsete), er at omskjæring er bra fordi den nedsetter penisens følsomhet og dermed motvirker tidlig sædavgang. Visstnok skal omskårede menn også være mindre utsatt for kjønnssykdommer.

Dersom forskning skulle vise at omskjæring gir bedre hygiene, bedre beskyttelse mot kjønnssykdommer, og at både menn og for så vidt kvinner setter pris på at mannens seksuelle nyteevne blir nedsatt, så greit, da har vi et argument. Men dersom det argumentet skal benyttes, så bør omskjæring bli obligatorisk for alle menn.

Da jeg har liten tro på at rituell omskjæring av guttebarn vil bli obligatorisk i nærmeste framtid, foreslår jeg heller at vi forbyr praksisen på lik linje med omskjæring av jenter og straffeforfølger brudd på forbudet på lik linje også. Det bør være opp til det enkelte individ å ta avgjørelsen som voksen, om forhuden vekker begjær, eller om den er til besvær. Voksne mennesker av begge kjønn står selvfølgelig fritt til å skjære i sine friske kjønnsorganer både av religiøsoverbevisning, av tradisjon, av kulturelle årsaker, eller av estetiske årsaker. Forutsetningen må være at de bekoster det selv, at de er ved sine fulle fem og at de finner en lege som er villig til å påta seg oppdraget. Det ville i så fall bli svært interessant å se hvor stor andel som kom til å la seg omskjære, dersom det var av deres eget frie valg.

"Hvor er alle jentene", kronikk Dagsavisen 29.03.11 uredigert versjon.

Hvor er alle jentene?

”Kor e alle heltene” synger Jan Eggum, om heltene han savner på TV. Jeg vil skrive om alle jentene jeg savner på TV.

 ”Hvorfor er det ikke flere smarte damer på talkshow som Trygdekontoret? Er de for selvhøytidelige, for feige, for selvbevisste, foretrekker de å sitte trygt i sofaen og gremmes over fjollene på skjermen?”

Jeg kastet ut spørsmålet til mine samfunnsengasjerte facebookvenner. Den første timen rant det inn  60 kommentarer. Problemet mitt er ikke at det nødvendigvis er for få jenter på TV. Det er plenty med kvinner fra underholdningsbransjen, kjendiskvinner, realitykjendisdamer, kvinnelige politikere og en del faste representanter for forskjellige syn, man kan regne med stiller når NRK vil ha debatt om aktuelle saker. Det jeg lurer på er hvor det blir av alle de flinke, kvinnelige samfunnsdebattantene? De som skriver i avisene, de som er engasjert i enkeltsaker, de som besitter kunnskap om forskjellige temaer; Hvorfor fyller de ikke talkshow og debattprogrammer? Ting tyder på at det ikke er fordi de ikke blir spurt.

Jeg skal ikke påberope meg full oversikt over hva som foregår på TV, langt ifra. Jeg ser ikke på glamourmodeller som gjenskaper seg selv på ”Skal vi danse”. Jeg ser ikke på kjendiser som lager middag til hverandre på diverse kanaler, og minst av alt ser jeg på folk som prøver å bli kjendiser av å spy og pule på ”Paradise Hotel”. Derimot ser jeg på ”Trygdekontoret”, og er generelt glad i programmer på NRK. Med ”trygdisen” har vi fått noe så unikt som et program der man underholdes av smarte folk man ikke visste fantes. Samfunnsengasjerte folk, som ikke trenger å være allmennkjente navn. Thomas Seltzer har gjort en kjempejobb og gitt oss gleden over å bli kjent med folk som Frode Saugestad, Karl Fredrik Tangen og Egon Holstad, for å nevne noen. Stort sett har det vært to mannlige gjester, og en kvinnelig. I den nye sesongen har noe skjedd med castingen; det er plutselig større innslag av standardkjendisene der; Kristian Valen, Charter-Svein, Trine Grung osv. Folk jeg ellers prøver å unngå å se lage middag til hverandre.

Via facebook konfronterer jeg Thomas med hva som har skjedd med gjestene, og hvorfor er det så få damer i klasse med de tidligere nevnte gutta. Det har vært flinke damer med, som NRKs Siri Kristiansen for eksempel, men de er stort sett yrkeskomikere, eller profesjonelle kommentatorer. ”Hvem ville du ønsket å se som gjester da” spør Thomas, som den gode og inkluderende NRK-programlederen han har blitt tar han publikum på alvor.  Jeg bruker ikke lang tid på å komme opp med en lang liste samfunnsdebattanter og avisskribenter  jeg ville synes det var interessant å se i programmet, mange av dem kvinner. Svaret fra Thomas kommer ganske raskt. Jeg skal ikke gå inn på resten av, den for så vidt gode, forklaringen på hvordan man velger ut gjester. Det jeg syntes var interessant var at han forklarte at enkelte av kvinnene jeg nevnte, allerede var spurt. Han forteller at ”Det virker som om TV-motstanden til en liten gruppe jenter, som burde bli hørt utenfor Klassekampens leserkrets skyldes en elitistisk impuls, ikke en feministisk analyse. Ikke så kult å være på TV i en tid da alle er på TV?”

En av kvinnene jeg gjerne skulle sett på Trygdekontoret er forfatteren og skribenten Agnes Ravatn. Nesten ukentlig leser jeg Agnes hysterisk morsomme tekster i ”Dag og Tid”. Det var meningen at Agnes skulle være med som fast innslag i ”Storbynatt”. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gledet meg, men Agnes trakk seg, hun ville ikke være på TV allikevel. Hvorfor, har hun forklart i nok en morsom tekst i etterkant.

 Det skal altså være enighet i visse miljøer av flinke jenter, om at man ikke er tjent med å stille på TV. Det er synd fordi vi går glipp av en del TV debatter, fordi deltakerne sier nei takk til å fronte dem på TV, og i de debattene som blir vist savner jeg ofte de kvinnene som best kunne belyst enkelte sider av saken.

Jeg skal på ingen måte sammenligne meg med de flinke jentene jeg etterlyser, men tilfeldigvis kom jeg nylig i den situasjonen at jeg ble ønsket både av ”God morgen Norge” og Dagsnytt 18, som blir TV overført. Grunnen var at jeg hadde skrevet en kronikk om selvutvikladamer i Dagbladet, som vakte en viss debatt. TV2 ringte først. Nei takk, svarte jeg, jeg har ikke lyst til å være på TV. Tross alt litt stolt over å bli spurt, delte jeg historien med facebookvennene. Det var forfatter Torgrim Eggen som fikk meg på andre tanker. Det er viktig å ta sånne utfordringer, sa han, og hvis du først har en god sak må du ta den så langt du kan. Spesielt viktig er det at du gjør det, fordi du er jente, sa han også. Det fikk meg til å reflektere over standpunktet mitt, og da Dagsnytt 18 ringte sa jeg ja, jeg stiller. Nå ble det ikke noe av den debatten, fordi motdebattanten min trakk seg, og hun trakk seg fra ”God Morgen Norge” også, men jeg stilte. Jeg har aldri grua meg så mye til noe før. Jeg fremstår nok ikke som spesielt slagferdig, og det var forferdelig ubehagelig å se på etterpå. Jeg ser hvor nervøs jeg ser ut og syns jeg ser tjukk ut. Ganske typisk for jenter tror jeg, men alle jeg kjenner sa at jeg var flink. Jeg fikk både telefoner og mailer fra ukjente som var enige i det jeg hadde sagt. Da spilte det ikke så stor rolle lenger hva jeg selv syntes.

Nylig frontet barnelege og professor Ingvild Heier saken om konsekvenser av inngifte på barn, i alle kanaler, blant annet på Dagsnytt 18. Man kan se at hun virker nervøs og ukjent med å være på TV, men allikevel stilte hun opp til debatt sammen med utenriksministeren. At hun gjorde det til tross for at jeg tipper  hun ikke hadde noe eget ønske om å være på TV, gjorde det bare enda tydeligere hvor helhjertet budskapet hennes var. Vi trenger mange sånne som Ingvild Heier.

Et annet eksempel er Elin Ørjasæter. I flere år var hun villig til å ta debatter, og ble etter hvert selv profesjonell kommentator. Elin har tonnevis med selvironi, og finnes ikke selvhøytidelig. Det er en kjempefordel når man skal være på TV. Allikevel sier Elin dette til meg i en mail: ” Det er veldig mye å si om dette temaet. Jeg skjønner faktisk de damene som sier nei til å stille. Man får enormt med oppmerksomhet som "frittalende" kvinne i mediene, på godt og vondt.  Unge, vakre jenter risikerer å få de fæle henvendelser som er sex-relatert. Eldre kvinner mottar mye aggresjon. Jeg har fått utrolig mye pepper fordi jeg er "pr-kåt" og det er sårende. Husker du da Martine Aurdal og noen andre jenter promoterte en bok om sex? Martine fikk mye kritikk etterpå fordi hun var så "pr-kåt". Hennes budskap var at jenter ikke hadde lov å være sex-kåte. Det morer meg å tenke at det er faktisk mer lov å være vanlig kåt, enn pr-kåt, det er liksom en dødssynd.”

Det er ingen tvil om at det følger kostnader med TV-opptredenen. Allikevel vil jeg oppfordre de flinke jentene til å tenke seg om en gang til før de sier nei takk, når telefonen ringer. ”Kem skal redde verden no” synger Eggum. Vi trenger å ha med de flinke jentene når verden diskuteres, også når diskusjonen foregår på TV. Paradoksalt nok virker det som om det er lettere å finne jenter som er villige til å kle av seg på TV og i blader, enn å finne noen som er villige til å uttale seg om samfunnsspørsmål på TV.

"Eldrebølgen", I dag spalten, Klassekampen 14.03.11.

”Eldrebølgen"

Vi blir stadig flere gamle, og føder ikke nok barn til å veie opp. Dette hadde ikke behøvd å være et problem. Det er nok unge folk i verden, men det er visst viktig at disse unge skal avles innenfor riket. Da har vi et problem. Myndighetene griper problemet i feil ende.

Målet deres er å holde befolkningen sunne og friske så lenge som mulig. De som mesker seg med sukker, fett, alkohol og tobakk skal straffes, via sviende avgifter.   

Det er som vanlig de med minst penger, som skal betale den høyeste prisen. De som ikke har hatt råd til den dyre, sunne maten. Når tiden kommer for utblokking av tette årer grunnet usunn livsstil, vil de langt på vei ha dekket utgiftene selv, via nevnte avgifter.

 Dette er helbom. Det er sunnhetsfantastene som må skattlegges. Disse som ruster seg mot egen alderdom, som en varslet tsunami. De kommer til å leve lenge, og de vil koste oss dyrt.

 Årets Birkebeinerrenn ble fulltegnet i løpet av atten minutter, hovedsakelig av godt voksne menn, med høy inntekt, og behov for å bevise at de fortsatt er like vitale (og virile), som tjueåringer. Om 30 års tid kommer disse til å jogge rundt på gamlehjemmet, fortsatt i knall form, men for demente til å finne veien hjem fra do. Et sunt legeme, sikrer ikke en sunn sjel i den alderen.

De som jobber i eldreomsorgen er sørgelig klar over realitetene. Folk lever så sunt, at hodet må gi tapt lenge før hjertet følger etter. Utgiftene blir deretter, vi snakker om folk som må passes kontinuerlig. De har også maksimal pensjon fra folketrygden. Om kortidsminnet for lengst er borte, husker de fortsatt gode gamle dager, og forlanger økologisk mat, og årgangs vin. Disse folka vil ikke finne seg i å bli lagt klokka 18 00.

Jeg kommer ikke utenom en annen langrennsentusiast, vår ellers dyktige utenriksminister. Det er ekstra skuffende å se at heller ikke Jonas tar dette problemet på alvor. Du kan ikke lese et intervju av mannen, uten at skiturer i Nordmarka blir nevnt.

   Tsunamien av pensjonerte helsefantaster vil nå oss, rett før oljen tar slutt. Fornuftige mennesker forstår at vi må motvirke dette, vi har ikke råd til at folk skal leve evig, etter oljen. Hadde vi enda benyttet dem som fortsatt er oppegående fornuftig. Vi må endre reglene, så de tar hensyn til at dagens syttiåringer ofte er like vitale, som forrige generasjons sekstiåringer, ellers må vi legge om kursen. I så fall må vi legge kraftige avgifter på Birkebeinerrennet, Oslo maraton og helsestudioårskort. Turer i Nordmarka bøtelegges pr. kilometer. Sunn mat må bli så dyrt, at selv rike folk avstår. Usunn fråtsing bør derimot kunne fradragsføres, i den gode saks navn. Vi må få senket gjennomsnittlig levealder. Alle må ta ansvar; Vi må gasse oss i livets usunne goder, og ellers gjøre minst mulig. Vi må gjøre det for konge og fedreland!      

”Et kvalitetssikret Norge”

Innlegg i Dagbladet 9. Februar 2011:

”Et kvalitetssikret Norge”

«Det er typisk norsk å være god» sa man i gamle dager, da vi hadde Gro og verdens beste Olympiske Leker på Lillehammer. Nå er det andre tider. Jens og resten av de rødgrønne sliter i motvind, det gjør skiløperne også.

Noe må gjøres.

Derfor skal «det er typisk norsk å være god», byttes ut med «du må være typisk god, for å få være norsk». Nå vil nemlig Ap med Jonas Gahr Støres integreringsutvalg i spissen at bare innvandrere som har bestått en norskprøve, skal få bli statsborgere i Norge.

muligheter. På denne måten kan vi virkelig få ryddet opp her i landet.

La oss starte med det mest opplagte. Jeg foreslår at alle som vil avlegge sin stemme ved valget må ha karakteren fem i samfunnsfag fra videregående skole. På den måten sikrer vi oss at velgerne innehar visse kunnskaper om for eksempel handlingsregelen, ekspansiv finanspolitikk, Schengen-avtalen, NATO og andre internasjonale forpliktelser.

JEG FINNER DET også naturlig å kreve at de som vil ha fri på søndager, og endatil ha juleferie, bør ha minst karakteren fire i kristendom, religion og livssyn (KRL). De bør kunne de ti bud, trosbekjennelsen, og litt mer enn juleevangeliet for å få late seg i dagevis syns jeg. Og forlanger de påskeferie i tillegg, bør vi kreve en femmer i standpunkt HVORFOR STOPPE der, tenker jeg; denne praksisen gir jo et hav av andre.

Så har vi de som årlig reiser på sydenferie. Ville det ikke være naturlig å forlange at de må ramse opp alle hovedstedene i Europa før de får forlate landet? Skal man forårsake så store miljøskadelige utslipp som en slik flytur bidrar til bør man i hvert fall vite at «Syden» ikke er et eget land. Her tenker jeg det også er greit å forlange at de utenlandsferierende har Godt i oppførselskarakter.

Vi vil nødig at de skal skjemme oss ut, dit de drar.

ET KRAV som burde bli en naturlig konsekvens etter fjorårets «Hjernevask» på tv, er at alle som vil drive med statsfinansiert kjønnsforskning, må ha minst fire i naturfag. Helst mer. Grunnleggende kunnskaper om biologi, forholdet mellom arv og miljø, og forskjellen på fenotyper og genotyper, bør være på plass i forkant.

Folk som vil være utviklingsministre, ledere av nobelkomiteer, statsministre og liknende bør ha fem i engelsk. Nei, forresten, vi må faktisk kunne forlange seksere for å kunne gi dem tillatelse til å snakke engelsk på internasjonalt overførte TV-sendinger. Vi kan kanskje gjøre unntak for rallykjørere og andre idrettsutøvere, men der går også grensen.

APROPOS DETTE med muntlig fremføring; jeg lurer på om Jens’ egen far, Thorvald Stoltenberg, ville bestått en sånn muntlig norsk test som sønnen tydeligvis vil innføre for de som ønsker seg norske pass. For å si det sånn; hvis ikke Thorvald må levere inn passet etter testen, er det håp for alle andre. Det er jo komplett umulig å forstå hva han mumler om.

DA ER VI kommet til historie. Vi kan ikke legge lista like høyt på alle punkter, men at man vet under hvilke årstall de to verdenskrigene foregikk, og hvem som var allierte på begge sider, burde være overkommelig for de fleste.

Kontrollspørsmål om den kalde krigen og Vietnam-krigen kan legges til. Her frykter jeg at en god del av den yngre generasjon vil miste statsborgerskapet, men vi kommer ingen vei med å fortsette å sy puter under armene på dem.

OG FØR MAN går i banken og søker om lån, bør man gjennomgå prøver som viser at man kan regne seg frem til terminbeløpene på henholdsvis serie- og annuitetslån, og hva den totale lånekostnaden blir etter 25 år.

Det er ikke lov å ringe en venn.

TIL SLUTT er det en del grunnleggende ting som må være på plass. Alle som ikke kan den lille gangetabellen leverer inn passene sine nå. Det samme gjelder de som skriver verre med æ, dessverre med en s, og de som sier schjøkken i stedet for kjøkken.

De som strøk i nynorsk, kan selvsagt bare pakke og dra. Hvis vi forlanger at folk med urdu som morsmål skal passere en norsk muntlig test, må vi kunne forvente at nordmenn behersker sine egne språk.

FOLK MED TO i gym er det også like greit å kvitte seg med, før de ender opp med å belaste trygdesystemet med den dårlige fysikken sin. En god del av dere vil sikkert også være enige med meg i at vi er lite tjent med å ha folk som hverken kan rundkjøringsreglene, eller lukeparkering.

NÅ HÅPER JEG alle har forstått alvoret. Neste gang vi synger «Ja vi elsker» på 17. mai, synger vi alle åtte versene. De som ikke kan dem utenat, kan bare komme seg av gårde, og ikke vise seg her igjen før de kan deklamere Terje Vigen, uten huskelapp, til grensevaktene.

DET MÅ IGJEN bli typisk norsk å være god, og her i landet er det faktisk også likhet for loven.

Gretne gamle gubber i Son, del 2. Moss Avis 20 januar

Gretne gamle gubber i Son, del 2.

Hva er det med Son som gjør at gubbene her blir så gretne? Er det Mosselukta som blåser inn fra sør? Jeg syns i hvert fall det begynner å lukte litt her. Først var det de som ringte politiet og krevde sin rett til nattero, på bekostning av jammen. Denne gang er det Jostein Haugh som krever sin rett. Rett til egentlig hva er jeg litt usikker på. Kanskje til å bli særbehandlet? Rett til å bryte gjeldende regler, så lenge han ikke mottar personlige brev i posten om at han skal følge dem? Jeg er usikker og har kanskje ikke satt meg godt nok inn i saken. For meg virker det nemlig drøyt å dra taustumpene inn i rettssalen. Enda drøyere, og kanskje litt naivt er det å forvente at de 799 andre båteierne vil følge ham i dette. Som sagt jeg har nok ikke satt meg godt nok inn i saken. Jeg har ikke lest lokalmagasinet, der gretne gubber tydeligvis råder grunnen.

Jeg har allikevel et tips til alle gretne gubber; Nå som solidaritet begynner å bli et ukjent fenomen, tipper jeg det snart er slutt på 1 mai toget. Da bør dere kjenne deres besøkelsestid. Gretne gubber foren eder! Få krava ned på plakaten, marsjer taktfast gjennom Son denne dagen. Mange av dere har lenge irritert dere over denne dagen uansett, og demonstrert dette med tomme flaggstenger og utagerende hagearbeid. Dere har både tid og penger til å overta. Intet særkrav bør ansees for smått, at det er stort for den enkelte holder i massevis. Kamprop foreslår jeg kan være:
” GRETNE GUBBER, GRETNE GUBBER

HEI HEI HEI,

VI ER GUTTA SOM KAN KJØRE OVER DEG”!

Jeg snakker om "De selvutvikla damene" på God morgen Norge 17 januar. Mitt innslag begynner etter 3.30 min.
http://www.youtube.com/watch?v=XiNJHhqkEG0

”This is a man’s world”!

”This is a man’s world”          

This is “a man’s world”, synger James Browne, han døde for noen år siden. Det står visst ikke så bra til med resten av mennene heller. Tidligere i år kom jeg over en artikkel i Dag og Tid ”Den verkelege mannskrisa”, skrevet av Jon Hustad. I artikkelen intervjuer Hustad, Gunnar Brunborg fra Folkehelseinstituttet om det alarmerende faktum at en av fem norske menn har så dårlig sædkvalitet at de sliter med å befrukte en kvinne på normalt vis. I Danmark er visst tilstandene enda verre, der angår problemet hele 40 % av mennene. Norden samlet ligger på bunn av Europas ”sædkvalitets rankingliste”.

 Ikke bare er kvaliteten dårlig, altså lavt antall levedyktige spermier. Det viser seg at man også kan finne DNA-skader på spermiene. De mulige årsakene viser seg å være mange. Hypotesene om årsaker, og mulige påvirkningsfaktorer varierer fra røyking, overvekt, vitaminmangel, for lite frukt, og for mange giftstoffer, til påvirkning fra kjemiske hormonhermere (Google det selv) under svangerskapet, og ekte hormoner vi selv fører ut i naturen, for eksempel østrogen.Ja, i Aftenposten kunne man nylig lese at mors bruk av paracet under svangerskapet kan hemme dannelse av testosteron hos guttefostre, noe som kan gi dem nedsatt sædkvalitet hele livet. Brunborgs konklusjon er allikevel at ”Som regel kjenner vi ikkje årsaka”. Hustad spør da ”Kan menneskeslekta på sikt få ein dårlegare ”kvalitet” ”? Brunborg svarer: ”Epigeniske faktorer kan ha påverknad i den retning”.

Det er ved denne setningen jeg stanser opp, og min egen hypotese ”befruktes”. Hvis det fysiske miljøet kan endre et gens uttrykk, hvorfor skulle ikke det psykiske miljøet kunne gjøre det?



Jeg spør min bekjente Jens A. Huseby, som er biolog og får denne forklaringen på epigenetikk: ”En enkel måte å forstå epigenetikk på er at det settes "markører" på forskjellige gener. Disse markørene arves sammen med arvemassen og kan regulere f.eks. om et gen i det hele tatt blir tatt i bruk i neste generasjon. Sagt med andre ord: miljøfaktorer kan sette i gang arvbare reguleringer av arvestoffet, men arvestoffet i seg selv forandres ikke. Sannsynligvis kan markørene endres kjapt i neste generasjon dersom miljøet tilsier det”.
”  You see, man made the cars to take us over the road
Man made the trains to carry heavy loads
Man made electric light to take us out of the dark
Man made the boat for the water, like Noah made the ark” Slik lyder første vers I Brownes sang, og jeg tenker nettopp! Der har du det! Mannen fant opp alle disse tekniske innretningene, men han forsto neppe at han gravde sin egen grav ved å gjøre det. For tiden er den gamle TV-serien ”Det var en gang et menneske”, svært populær hos mine barn. Der kan vi over seks DVD’er se i et historisk perspektiv hvordan, hovedsakelig menn, har tatt i bruk ild, laget våpen, og oppfunnet all verdens maskiner og teknologi. Alltid med et eneste formål; å gjøre livet enklere. Hver enkelt oppfinnelse har nok gjort mannens tilværelse fysisk lettere, men samtidig har hans medfødte mannlige egenskaper blitt stadig mer overflødige. I dag trenger ikke mannen verken å jakte, sloss, løfte, erobre, eller bære ansvaret for å forsørge familien sin. Så hva skal vi med mannen i naturen når hans medfødte egenskaper har blitt overflødige?

” Man thinks about a little baby girls and a baby boys
Man makes them happy 'cause man makes them toys
And after man has made everything, everything he can
You know that man makes money to buy from other man” Inntil årets runde med ”Hjernevask” som hentet de bortgjemte biologene og evolusjonspsykologene fram i lyset, hadde kjønnsforskningen, med forskere som Jørgen Lorentzen og Agnes Bolsø i spissen, eneretten på å besvare spørsmål rundt kjønnsroller. I den grad de i det hele tatt anerkjenner medfødte egenskaper for menn og kvinner (og det gjør de egentlig ikke), er deres svar at menn må bestrebe seg på å tilegne seg feminine egenskaper som omsorg, særlig for egne barn, fellesskapsfølelse, empati, monogami osv. Da dette er nyttige og ønskede egenskaper i vårt moderne samfunn. Konkret uttrykt gjennom den norske likestillingspolitikken hvor idealet er at menn skal ta like stort ansvar for barn og hjem, og aller helst større, enn kvinnene. Kvinnene skal på sin side kvoteres inn i lederstillinger, styrer og mannsdominerte yrker de egentlig ikke vil ha, og ellers skal de så raskt som overhodet mulig komme seg tilbake til heltidsstillingen sin etter hver fødsel. I dag har denne ideologien ført oss dit at norske menn har lovfestet rett til større del av fødselspermisjonen, enn de kvinnene som faktisk har gjennomført både svangerskapet og fødselen. Nordiske menn er de mest likestilte i Europa. Samtidig har de langt dårligere sædkvalitet enn sine macho- brødre lenger syd, og det til tross for at disse røyker mye mer.

Mannens medfødte egenskaper er altså både unødvendige, og uønskede i vårt moderne samfunn, derfor oppmuntres menn, eller om nødvendig tvinges de, til å adoptere feminin adferd. Spør du norske menn om hvorfor de finner seg i å undertrykke alt det som faller dem naturlig, og jeg har spurt ganske mange av dem i anledning saken, er svaret overveiende ofte at de gjør dette i håp om at kvinner skal anerkjenne dem, og derfor ligge med dem. Anerkjenner dem, det gjør kvinner visstnok på papiret, men i praksis ser de allikevel ut til å ville ligge mer med de tradisjonelle machomennene, eller alfahannene om du vil.   

” He's lost in the wilderness
He's lost in bitterness”, synger James Browne.Dersom mannlige egenskaper blir overflødige i naturen, og mannen i stedet blir tvunget til å adoptere feminin adferd, vil vel dette på sikt også måtte påvirke arvematerialet deres? Dermed kan jo mannen, i første rekke den nordiske mannen, og aller først de norske og de danske mennene, være en utdøende art. Dette virker kanskje vel dramatisk med tanke på at likestilling og feminisme er relativt nye begreper i historisk perspektiv. Hvor mye kan arvematerialet påvirkes på 40-50 år liksom, evolusjonen er da ikke noe hurtigtog heller? Jeg tenker at gen påvirkningen kan ha startet langt tidligere, allerede rundt den tiden da menn tok ilden i bruk, eller enda før. Jeg legger frem hypotesen for Jens, som svarer:”Veldig interessant problemstilling. I evolusjonspsykologien brukes begrepet "mismatch" om misforholdet mellom den verdenen vi er tilpasset å leve i og den verden vi faktisk lever i. Samfunnsutviklingen går mye raskere enn evolusjonen. Ingen har, så vidt jeg vet, sett på om det kan være større mismatch for det ene kjønnet enn det andre”.

Dagens menn roper høyt om enda lengre pappaperm, fordi de tror det er forventet av dem. Ellers vet de ikke helt hvor de skal gjøre av seg, der de bivåner datterens ballettrening sammen med alle mødrene, som alltid ser ut til å ha noe å prate med hverandre om, og ellers ser ut til å følge engasjert med på dansen. Mennene selv fomler med mobiltelefonene sine, hvor de sikkert holder på med å flikke på en presentasjon som må være ferdig til neste arbeidsdag, eller kanskje sjekker de bare fotballresultatene på nett. Samtidig forsøker de hardt å huske hvilke eiendeler som tilhører datteren, og som er forventet returnert til mor og hjemmet samtidig med det riktige, rosakledte, strutteskjørt-barnet. Å observere dem, får en til å lure på om løpet allerede er kjørt.” He's lost in the wilderness
He's lost in bitterness”…

I dag kan du gå inn på en hvilken som helst bensinstasjon og finne en ivrig bollebakende mann bak disken, men å finne en som kan skifte bilsikringene dine er bortimot umulig. De vasker og steller, trøster, triller barnevogn og tårer, men er vasken tett må du ringe rørlegger, og han kan ikke komme før tidligst om to uker. Det virker som om det er alt for få håndverkere i samfunnet vårt i dag, menn oppfordres helst til å velge omsorgssektoren der deres kompetanse visstnok er sterkt etterspurt. I det hele tatt virker det som om maskulinitet er noe skambelagt, noe som først og fremst skal unnskyldes, dernest undertrykkes. Maskuline egenskaper er i dag synonymt med aggressivitet, vold og undertrykkelse av kvinner. Kvinner derimot, de kan briljere med sine medfødte egenskaper til å vise omsorg, empati og roe gemytter, skulle de vise seg å ha analytiske evner som gjør dem egnet til å bli ingeniører i tillegg, er det selvsagt en kjempebonus. De kan med letthet fikse den tette vasken selv dersom rørleggeren ikke skulle dukke opp, det er jo ikke som om det krever muskelkraft å skru fra hverandre plastrøra, dessuten tjener de godt og kan alltids kjøpe en ny vask om det kniper. Fortsatt er det også, urettferdig nok, bare de som kan føde og amme. Riktignok har avisoverskriftene vært fylt av en mann som har født to barn, men han viste seg etter som man leste å være mann mer i juridisk, enn genetisk forstand. Kvinner har altså fortsatt det mannen ser ut til å være i ferd med å miste; en opplagt funksjon i naturen, som ikke kan ivaretas av det motsatte kjønn.

” He's lost in the wilderness
He's lost in bitterness”. Min hypotese er altså at menn kan være en utdøende rase fordi de blir mer og mer lik kvinner, uten at de dermed er kvinner og  kan ivareta de oppgavene som er forbeholdt kvinner. Biologen Jens vurderer hypotesen slik:” Menn blir nok ikke borte med det aller første selv om de ikke fyller de funksjonene de har gjort tidligere. Kjønnsfordelingen hos alle arter er fanget i en slags likevekt: det er skikkelig "lønnsomt" å få barn av det kjønnet som er i mindretall. Samtidig er tokjønnethet kanskje den mest kostbare av alle tilpasningene vi vet om. Gitt at vi lever i en lang, og stabil periode med god tilgang på mat og medisiner som tar knekken på infeksjonssykdommer er det teoretisk mulig at vi går tilbake til en enkjønnsvariant. Det skal ikke mer til enn en jomfrufødsel.Ikke så fryktelig utenkelig, det er bare å hoppe over en celledeling når eggcellene blir dannet.. Og har det først skjedd, i et miljø som jeg beskriver over, vil etterkommerne fort bli mange”.Dog, påpekte han at mannen også kan ha en annen funksjon i naturen. Mangfold i naturen er nemlig bra og hjelper til med å beskytte oss mot bakterier og parasitter.

Beskyttelse mot bakterie og parasitter; skal det være mannens forsikring for videre eksistens, nå når kloning har gitt oss sauen Dolly, og i prinsippet også kan videreføre menneskeætten helt uten mannens bistand? Finnes det virkelig ikke andre alternativer? Jo, så lenge det er liv er det alltid håp. Kanskje er det på tide å frede mannen nå, eller i det minste gjøre ham bevaringsverdig. Vi burde kanskje ringe inn eksemplarene som fortsatt ser ut til å ha sitt testosteronnivå, sitt jaktinstinkt og sin klønete omgang med strykejernet inntakt; menn som Lars Monsen, Kurt Oddekalv og Lars Sponheim. Lars Monsen har forresten ikke barn, kanskje han har dårlig sædkvalitet? Vi burde kanskje også vurdere å opprette nasjonalparker hvor menn kan la sin maskulinitet få fritt utløp, uten å skamme seg, og med trygge rammer. Fotballarenaer, militærbaser og ”Clas Ohlson” butikker kan være egnede plasser. De mest testosteronfyllte individene er det nok kanskje best at vi oppbevarer bak lås og slå, til det virkelig blir behov for levedyktig sæd som er minst mulig upåvirket av østrogen, likestilling, Lorentzen og den type faktorer.

”This is a man’s, man’s, man’s world…” synger James Browne.Låter det ikke litt hult?

 Resten av refrenget klinger bedre:” But it wouldn't be nothing, nothing, without a woman or a girl”!